Susanna Riva Det serbiske politiske landskapet endret seg radikalt natten til 25. oktober 2026. Etter fjorten år med nesten ubetinget styre erklærte Aleksandar Vučić direkte på nasjonal TV at partiet hans, Det forente Serbia , hadde tapt parlamentsvalget. Nyheten, som ble sendt av den offentlige kringkasteren RTS, utløste en strøm av reaksjoner, men fremfor alt en spontan feiring i gatene i Beograd, der tusenvis av unge mennesker og borgere tutet og fyrte av fyrverkeri.
Valgresultatet og Vučićs nederlag
Ifølge innledende prognoser fra Ipsos/CeSid vant Studentlisten 52,0 % av stemmene, og sikret seg 138 av de 250 setene, og oversteg dermed terskelen for absolutt flertall (126 seter). Vučićs parti fikk derimot bare 39,3 % av stemmene, noe som tilsvarer 104 seter.
Ingen andre politiske grupper klarte å bryte 3%-grensen, med unntak av etniske minoritetslister som er unntatt fra grensen. Valgdeltakelsen var historisk: 67,6% av de stemmeberettigede avga stemme, ifølge CeSid/Ipsos, et tall uten sidestykke de siste tretti årene.
Tallene indikerer et avgjørende vendepunkt. Studentlisten har forvandlet det som startet som en protestbevegelse til en politisk formasjon som er i stand til å vinne et flertall i parlamentet.
Med et program fokusert på bekjempelse av korrupsjon og institusjonell reform, klarte gruppen, som hovedsakelig bestod av akademikere og kunstnere uten tidligere politisk erfaring, å kanalisere den folkelige misnøyen som oppsto etter Novi Sad-tragedien i 2024.
Studentprotester og konteksten for endring
Kollapsen av busskuret på Novi Sad togstasjon, som drepte seksten mennesker, utløste en rekke demonstrasjoner som varte i nesten to år. Protestene, som opprinnelig fokuserte på krav om ansvarlighet for utbredt korrupsjon , utviklet seg til en fullverdig anti-regjeringsbevegelse. Stilt overfor økende internt press utlyste Vučić nyvalg og argumenterte for at «turbulensen i den innenrikspolitiske scenen» krevde en rask respons.
Torgene i Beograd, Novi Sad, Niš og andre byer fyltes med demonstranter som krevde åpenhet, rettferdighet og en fremtid fri for eliteinnflytelse. Da valglokalene stengte, bekreftet resultatet bevegelsens styrke: Studentlisten forvandlet entusiasmen i protesten til en tillitserklæring, og demonstrerte at ønsket om forandring var dypt forankret i det serbiske samfunnet.
Nasjonale og internasjonale reaksjoner
Feiringen ga gjenklang også utenfor landets grenser. Europakommissær for utvidelse, Marta Kos , kalte Studentlistens seier «et resultat i tråd med EUs verdier» og understreket at «døren til EU er åpen for Serbia, klar til å fortsette sin integreringsreise.» Uttalelsen antydet en mulig akselerasjon av tiltredelsesprosessen, en mulighet det nye parlamentet allerede har satt sentralt på sin agenda.
Innenlands vekket nyheten blandede følelser. Mens tusenvis ropte «Studentene har vunnet!» og fyrte av fyrverkeri, uttrykte andre frykt: minner om maktmotstanden etter Slobodan Milosevics nederlag i 2000 ble vekket til live, og noen fryktet at overgangen kunne møte de samme vanskelighetene som den gang. Videre dukket det opp voldshendelser i valgkøene: journalister ble angrepet i Vranje, motorsyklister skadet i Ruma, og unge mennesker ble skremt i Pančevo. Disse rapportene ble av internasjonale observatører beskrevet som bekymringsfulle og sannsynligvis til å påvirke oppfatningen av det nye lederskapet.
Natten til 25. oktober markerer slutten på en æra og begynnelsen på et nytt kapittel for Serbia. Med Vučić som lover å «kjempe mot opposisjonen» og Studentlisten som forbereder seg på å lede landet, virker Serbias politiske fremtid usikker, men full av håp. De kommende månedene vil være avgjørende for å avgjøre om løftene om et mer transparent og integrert samfunn innenfor EU kan omsettes til praktisk implementering, eller om spenningene som lurer i ferien vil føre til nye utfordringer.