Notizie.it-redaksjonen Emner dekket
La oss innse det: ideen om at et land kan betegnes som «trygt» er mye mer kompleks enn den vanlige fortellingen vil ha oss til å tro. Nylig avgjorde EU-domstolen at et land bare kan defineres som «trygt» hvis det tilbyr tilstrekkelig beskyttelse til hele befolkningen.
Men hva betyr egentlig denne uttalelsen i praksis? La oss ta et skritt tilbake og reflektere sammen.
Kongen er naken, og jeg sier deg: sikkerhet er et subjektivt konsept.
Kjennelsen om Italia-Albania-protokollen har skapt et skikkelig oppstyr, og setter spørsmålstegn ved listene over land som anses som «trygge». Ifølge dommerne er det umulig å inkludere et land som ikke garanterer beskyttelse til alle sine borgere. Men hvem fastsetter hva som utgjør «tilstrekkelig beskyttelse»? Statistikk forteller oss at i land som er utpekt som trygge, som Albania og Kosovo, forekommer det fortsatt alvorlige brudd på menneskerettighetene. Likevel opprettholdes denne statusen, som om det var et slags æresmerke. Er ikke det absurd?
Videre varierer oppfatningen av trygghet enormt avhengig av ulike lokalsamfunn og deres erfaringer. Det som kan virke «trygt» for en lokal borger, kan vise seg å være en dødsfelle for en flyktning eller asylsøker. Realiteten er mindre politisk korrekt: sikkerhetskriterier påvirkes ofte av politiske og strategiske hensyn snarere enn en genuin forpliktelse til å beskytte sårbare mennesker. Hvorfor stiller vi oss ikke noen flere spørsmål om alt dette?
Ubekvemme fakta: statistikken taler tydelig.
Hvis vi dykker ned i dataene, tegner det seg et urovekkende bilde. Ifølge en rapport fra Amnesty International rapporterte flyktninger fra land som er utpekt som «trygge» i 2022 om høye forekomster av vold og diskriminering. Likevel ignoreres denne informasjonen systematisk av lovgivere som fortsetter å sette opp lister basert på overfladiske betraktninger. Har du noen gang lurt på hvorfor?
Videre har Domstolen selv presisert at utpekingen av et land som «trygt» må være underlagt effektiv domstolsprøving. Men hvem har egentlig makt til å utfordre disse utpekingene? Ofte tas avgjørelser bak lukkede dører, borte fra nysgjerrige øyne, uten noen reell involvering av de berørte lokalsamfunnene. Dette skaper et stort gap mellom lovgivningen og den virkeligheten asylsøkere opplever. Er det på tide å heve stemmen i denne saken?
Foruroligende konklusjon: hvem betaler prisen?
Til syvende og sist er spørsmålet om trygge opprinnelsesland ikke bare et juridisk spørsmål, men et dypt menneskelig spørsmål. Hvem betaler prisen for disse tvetydige betegnelsene? Det er alltid de mest sårbare, de som flykter fra krig, forfølgelse og vold. Det er avgjørende at vi begynner å stille spørsmål ved rådende fortellinger og kreve en strengere og mer human definisjon av hva det vil si å være «trygg».
Jeg inviterer alle til å reflektere kritisk over disse problemstillingene: la oss ikke la oss lure av enkle og betryggende merkelapper. Sannheten er ofte mer kompleks og nyansert enn vi blir fortalt. Hva synes du? Det er på tide å tre frem og kreve større ansvarlighet fra de som tar avgjørelser for oss.